Mine drømmer er som løv for deg, i vinternatt de daler ned.
Ikke savnet ikke holdt fast, i stormen så døende.
Dette hav av røde himler åpner seg.
Veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.
Redsel for og komme for nær, kroppen dirrer i lenkene.
Alt jeg savnet, alt jeg ikke holdt fast, i stormen så døende.
Dette hav av røde himler åpner seg, veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.
En sjanse til, og la meg få leve, et sekund i lykke.
De drar meg ned som ulvenes føde, i glemselens rike.
Dette hav av røde himler åpner seg.
Veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.
De hyler ut sitt savn...
Ikke savnet ikke holdt fast, i stormen så døende.
Dette hav av røde himler åpner seg.
Veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.
Redsel for og komme for nær, kroppen dirrer i lenkene.
Alt jeg savnet, alt jeg ikke holdt fast, i stormen så døende.
Dette hav av røde himler åpner seg, veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.
En sjanse til, og la meg få leve, et sekund i lykke.
De drar meg ned som ulvenes føde, i glemselens rike.
Dette hav av røde himler åpner seg.
Veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.
De hyler ut sitt savn...