O visste du bare
(Bjørnstjerne Bjørnson)
Jeg tør ikke tale til deg,
Du tør ikke se ned på meg,
Men alltid så sitter du der,
Og alltid spaserer jeg her.
I mellom kan tankene listende fare,
Men ingen tør spørge, og ingen tør svare!
O, visste du bare!
Den gang du bestandig meg fant,
Da var du litt kostbar iblant,
Men nu når jeg sjeldnere går,
Nå ser jeg du ventende står.
To øyne, to øyne kan flette en snare,
Men den som vil vid`re får ta seg i vare!
O` visste du bare!
Ja, dersom du anede slikt,
Jeg gikk her og skrev deg et dikt,
At nettopp det bølgende fløy,
Dit opp du står yndig og høy;
Men ser du den kunnskap,
Den bør vi nok spare.
Jeg lengre vil fare, deg himlen bevare,
O` visste du bare!
(Bjørnstjerne Bjørnson)
Jeg tør ikke tale til deg,
Du tør ikke se ned på meg,
Men alltid så sitter du der,
Og alltid spaserer jeg her.
I mellom kan tankene listende fare,
Men ingen tør spørge, og ingen tør svare!
O, visste du bare!
Den gang du bestandig meg fant,
Da var du litt kostbar iblant,
Men nu når jeg sjeldnere går,
Nå ser jeg du ventende står.
To øyne, to øyne kan flette en snare,
Men den som vil vid`re får ta seg i vare!
O` visste du bare!
Ja, dersom du anede slikt,
Jeg gikk her og skrev deg et dikt,
At nettopp det bølgende fløy,
Dit opp du står yndig og høy;
Men ser du den kunnskap,
Den bør vi nok spare.
Jeg lengre vil fare, deg himlen bevare,
O` visste du bare!