Det tasser og lever i skogen
endskjønt det er natten og alt er til ro.
Jeg ligger på ryggen og tænker i mørke
og kjender mig stille og fro
Jeg ligger og skriver mot himlen
og hendover stjærnernes hær med min sko.
Det tasser og sysler i skogen.
Den lyd ifra stråene kjender jeg før;
de sydet så gule idag i solen,
nu knækker de over og dør.
Og granernes nåler falder,
den lyd er så inderlig liten og skjør.
Det er ikke andet som lyder.
Men slikt er vel fare og støy for en mus?
Da skjælver hun ind under lyng eller blader
og har ikke bedre hus.
Jeg tænker: hvor lydløst dèt lever
som lever hernede i grams og i grus!
En ser dem iblandt fare sammen
og puste med brystet så dirrende t**
og vente så rådvildt om noget vil hænde
når mennesket nærmer sig litt.
Det er vel når mennesket kommer
for musen som fjælde som kommer i skridt.
Det strømmer ind på mig altsammen
at alle de bittesmå liv er nær.
Som jeg er så svær for disse,
har alle et noget som sværere er.
Jeg rykker min sko tilbake
som skrev over himlen og stjærnernes hær.
In English:
There is movement and life in the forest
eventhough it is night and all is calm.
I lie on my back thinking in the darkness
and feel silent and pious
I lie writing towards the skies
and the armies of the stars with my shoes.
There is movement and doings in the forest
the sound from the strands of grass I know from before
they stood there so yellow today in the sun
now they break and dies.
And the pines of the spruces fall,
the sound is so minute and fragile.
There isn`t any other sound.
But that is probably danger and noise for a mouse?
Then she shivers under moss or leaves
and have no better housing.
I think: how quiet it lives
that lives down here in sand and gravel!
I see them some times try to hide
and breathe with the chest so quivering
and wait so unknowing if something will happen
when man get a bit close.
It is when man come
to the mouse as if a hill walks.
It flows into me all of it
that all the small lives are near.
As I am so great to these, all have
somethin greater are.
I pull my shoe back
that over the heaven and the armies of the stars.
endskjønt det er natten og alt er til ro.
Jeg ligger på ryggen og tænker i mørke
og kjender mig stille og fro
Jeg ligger og skriver mot himlen
og hendover stjærnernes hær med min sko.
Det tasser og sysler i skogen.
Den lyd ifra stråene kjender jeg før;
de sydet så gule idag i solen,
nu knækker de over og dør.
Og granernes nåler falder,
den lyd er så inderlig liten og skjør.
Det er ikke andet som lyder.
Men slikt er vel fare og støy for en mus?
Da skjælver hun ind under lyng eller blader
og har ikke bedre hus.
Jeg tænker: hvor lydløst dèt lever
som lever hernede i grams og i grus!
En ser dem iblandt fare sammen
og puste med brystet så dirrende t**
og vente så rådvildt om noget vil hænde
når mennesket nærmer sig litt.
Det er vel når mennesket kommer
for musen som fjælde som kommer i skridt.
Det strømmer ind på mig altsammen
at alle de bittesmå liv er nær.
Som jeg er så svær for disse,
har alle et noget som sværere er.
Jeg rykker min sko tilbake
som skrev over himlen og stjærnernes hær.
In English:
There is movement and life in the forest
eventhough it is night and all is calm.
I lie on my back thinking in the darkness
and feel silent and pious
I lie writing towards the skies
and the armies of the stars with my shoes.
There is movement and doings in the forest
the sound from the strands of grass I know from before
they stood there so yellow today in the sun
now they break and dies.
And the pines of the spruces fall,
the sound is so minute and fragile.
There isn`t any other sound.
But that is probably danger and noise for a mouse?
Then she shivers under moss or leaves
and have no better housing.
I think: how quiet it lives
that lives down here in sand and gravel!
I see them some times try to hide
and breathe with the chest so quivering
and wait so unknowing if something will happen
when man get a bit close.
It is when man come
to the mouse as if a hill walks.
It flows into me all of it
that all the small lives are near.
As I am so great to these, all have
somethin greater are.
I pull my shoe back
that over the heaven and the armies of the stars.