I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og grotter
I edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mann
På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang
Man visste om dem, men så dem ei
Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans
På tåkete enger og myrer- Alfedans
Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk
Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro
Alfer små i rekker går en mørk senhøst kveld
Alfer små mot enger går en mørk senhøst kveld
Dans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glans
Visdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idioti
Vikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann fri
Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt
En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt
Fornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deres
Alfedans
In woods spellbound by nature's creatures
Behind stones and trees, in thickets and caves
In noble times and dead nobles' land
Where myths were writ by norse men
Upon misty fields and moors
In the twilight of dawn
One knew about them
But saw them not
One can see tracks in the earth
from the spirit's enchanting dance
Upon misty and moorse- Effindance
In twilight or by dawn- Effindance
I wonder in these times
after the magic's gone
I wonder how man himself
was subdued by eastern faith
Small fairies walk in line
a dark late-autumn evening
Small fairies walk to the fields
a dark late-autumn evening
Dance with me- Effindance
by the dawning of late-autumn brilliance
Times of wisdom have become foolishness
Norse harmony has become christian stupidity
Gods of magic, free the norse man
Fairies of mystery, dance in a ring
but the memory of them has faded
A new era is intact
but the old one refuses to be lost
Renounce and be captured by disease and die
Or hail noble times and take part in their Effindance
I edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mann
På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang
Man visste om dem, men så dem ei
Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans
På tåkete enger og myrer- Alfedans
Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk
Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro
Alfer små i rekker går en mørk senhøst kveld
Alfer små mot enger går en mørk senhøst kveld
Dans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glans
Visdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idioti
Vikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann fri
Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt
En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt
Fornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deres
Alfedans
In woods spellbound by nature's creatures
Behind stones and trees, in thickets and caves
In noble times and dead nobles' land
Where myths were writ by norse men
Upon misty fields and moors
In the twilight of dawn
One knew about them
But saw them not
One can see tracks in the earth
from the spirit's enchanting dance
Upon misty and moorse- Effindance
In twilight or by dawn- Effindance
I wonder in these times
after the magic's gone
I wonder how man himself
was subdued by eastern faith
Small fairies walk in line
a dark late-autumn evening
Small fairies walk to the fields
a dark late-autumn evening
Dance with me- Effindance
by the dawning of late-autumn brilliance
Times of wisdom have become foolishness
Norse harmony has become christian stupidity
Gods of magic, free the norse man
Fairies of mystery, dance in a ring
but the memory of them has faded
A new era is intact
but the old one refuses to be lost
Renounce and be captured by disease and die
Or hail noble times and take part in their Effindance