Herr Sinclair dro over salten hav,
til Norig hans kurs monne stande.
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,
der vanket så blodig en panne.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Ved Romsdals kyster han styrte til land,
erklærte seg for en fiende.
han fulgte fjorten hundre mann
som alle hadde ondt i sinne.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede
De skjændte og brente hvor de dro frem,
all folkeret monne de krenke
og oldingens avmakt rørte ei dem,
de spottet den gråtende enke.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Barnet blev drept i moderens kjød,
så mildelig det enn smilte.
men ryktet om denne jammer og nød
til kjernen av landet ilte.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Og baunen lyste og budstikken løp
fra grande til nærmeste grande
og dalens sønner i skjul ei krøp,
det måtte herr Sinclair sande.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
De bønder fra Vågå, Lesja og Lom
med skarpe økser på nakke
i bredebygd tilsammen kom,
med skotten ville de snakke.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Frem bønder, frem i norske menn
slå ned, slå ned for fote!
da ønsket seg skotten hjem igjen,
han var ei rett lystig til mote.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Ei noen levende sjel kom hjem,
som kunne sin landsmann fortelle
hvor farlig det er at besøke dem
der bor i blandt Norigs fjelde.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
--------------------------------------------------------
Lord Sinclair crossed the salty sea,
to Norway his course was set.
among Gudbrand's cliffs he found his grave,
where a b***** brow awaited.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
By Romsdal's coast he came ashore,
declared himself an enemy,
followed by fourteen hundred men
all with evil intent.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
They pillaged and burned wherever they came,
all rights they trampled.
the frailty of age, it moved them not,
they scorned the weeping widow.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
The child was slain in its mother's lap, (womb/flesh)
no matter how sweetly it smiled.
but tidings of this sorrow and woe
to the heart of the nation travelled.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
The beacon flared and the messenger ran,
from each neighbour to the next,
the sons of the dale sought not to hide
as Lord Sinclair must avow.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
The farmers of Våge, Lesje and Lom,
with sharpened axes shouldered,
got together in the broad village
with the Scot, they wanted to talk.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
Forward, farmers! Norwegian men, Advance!
strike down, strike down and slaughter them!
then longed the Scot for home again,
his l*** for battle gone.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
No living soul came home again,
to tell his countrymen,
how perilous it is to visit them
who dwell among Norway's hills.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
til Norig hans kurs monne stande.
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,
der vanket så blodig en panne.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Ved Romsdals kyster han styrte til land,
erklærte seg for en fiende.
han fulgte fjorten hundre mann
som alle hadde ondt i sinne.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede
De skjændte og brente hvor de dro frem,
all folkeret monne de krenke
og oldingens avmakt rørte ei dem,
de spottet den gråtende enke.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Barnet blev drept i moderens kjød,
så mildelig det enn smilte.
men ryktet om denne jammer og nød
til kjernen av landet ilte.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Og baunen lyste og budstikken løp
fra grande til nærmeste grande
og dalens sønner i skjul ei krøp,
det måtte herr Sinclair sande.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
De bønder fra Vågå, Lesja og Lom
med skarpe økser på nakke
i bredebygd tilsammen kom,
med skotten ville de snakke.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Frem bønder, frem i norske menn
slå ned, slå ned for fote!
da ønsket seg skotten hjem igjen,
han var ei rett lystig til mote.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
Ei noen levende sjel kom hjem,
som kunne sin landsmann fortelle
hvor farlig det er at besøke dem
der bor i blandt Norigs fjelde.
Vel opp før dag, de kommer vel over den hede.
--------------------------------------------------------
Lord Sinclair crossed the salty sea,
to Norway his course was set.
among Gudbrand's cliffs he found his grave,
where a b***** brow awaited.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
By Romsdal's coast he came ashore,
declared himself an enemy,
followed by fourteen hundred men
all with evil intent.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
They pillaged and burned wherever they came,
all rights they trampled.
the frailty of age, it moved them not,
they scorned the weeping widow.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
The child was slain in its mother's lap, (womb/flesh)
no matter how sweetly it smiled.
but tidings of this sorrow and woe
to the heart of the nation travelled.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
The beacon flared and the messenger ran,
from each neighbour to the next,
the sons of the dale sought not to hide
as Lord Sinclair must avow.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
The farmers of Våge, Lesje and Lom,
with sharpened axes shouldered,
got together in the broad village
with the Scot, they wanted to talk.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
Forward, farmers! Norwegian men, Advance!
strike down, strike down and slaughter them!
then longed the Scot for home again,
his l*** for battle gone.
Up before the break of day, They're coming across the heath.
No living soul came home again,
to tell his countrymen,
how perilous it is to visit them
who dwell among Norway's hills.
Up before the break of day, They're coming across the heath.