Rumba med Gunn Lyrics

i storsalen på folkets hus
med ei sløyfe som er rød
sitter danseskolens minstemann
og vet han snart skal dø
for fru sveveland har sagt
små piker, engasjer!
men de er slett ikke så små
og dessuten er de flere
og nå hører han den fjerne
torden av en bøffelflokk
det hamrer stilett mot parkett
når horden går amok
i stum forferdelse
griper han naboens hånd
og hvisker et stille
mor må det ende sånn?

en.. to.. tre..
til siden frem og
en.. fot.. ned..
parketten knirker
noe tungt er på vei
og med tenne blottet som til et smil
nærmer det seg
og på en.. to.. tre..

så har hun festet sitt grep
hvis slikt kan kalles hun
hun er på størrelse med en
liten traktor og heter gunn
hun er kretsmester i alt
som er tungt og skal hives langt
han ser på henne og tenker
dette kan bli interessant
en.. to.. tre..
til siden frem og
en.. fot.. ned..
parketten knirker
noe tungt er på vei
og med tenne blottet som til et smil
nærmer det seg
og på en.. to.. tre..

om morningen er det stille
i storasalen på foklets hus
bare vaktmester løv
som suger ettertenktsom på en snus
han har nettopp vaska gulvet
utenfor faller snø
i hånden så holder han
ei sløyfe som er... rød
en.. to.. tre..
til siden frem og
en.. fot.. ned..
og ingen her har
hørt fra ham på en stund
sist sett i en brennhet
rumba med gunn
og på en.. to.. tre..

en.. to.. tre..
til siden frem og
en.. fot.. ned..
parketten knirker
noe tungt er på vei...