Vi seilte inn en morgen på Le Havres havn
og samme dag, så fikk jeg brevet.
Ordene du skrev,
brennmerket min sjel,
og jeg tenkte først jeg ikke ville leve mer.
Jeg ravet rundt i gatene i de franske havnestrøk,
sanseløs av uro, sorg og savnet.
I et bakrom i en bar,
holdt han til jeg sa:
"Kan du svi vekk og erstatte dette navnet?"
Og skriv "Håp"
Bare "Håp"
"Håp"
Dypp din penn i smerte, og dypp din penn i blod.
Og brennmerk min hud med sjømannsordet.
Det er ikke kjærlighet,
for som alle sjømenn vet,
er hun en kald og troløs h***.
Men gi meg tre bokstaver som står i evighet,
gjør det pent og vis du kan ditt yrke.
Det er ikke "T-R-O",
den lå bak meg da jeg dro.
Jeg trenger ingen gud, kun egen styrke.
"Håp"
"Håp"
"Håp"
Nå står det over hjertet, med et anker til pynt,
tre blåsvarte gotiske bokstaver.
Den natten var min dåp,
og ordet mitt er "håp",
og min kirke var et bakrom i Le Havre.
Og jeg hvisker "Håp"
"Håp"
"Håp"
Vi seilte neste morgen, mot Spaniens kyst,
og det verket i tre-fire dager.
Men sårene har grodd, jeg hadde aldri trodd,
at hjertet kan leges med bokstaver.
Og med "Håp"
"Håp"
"Håp"
"Håp"
Bare "Håp"
"Håp"
og samme dag, så fikk jeg brevet.
Ordene du skrev,
brennmerket min sjel,
og jeg tenkte først jeg ikke ville leve mer.
Jeg ravet rundt i gatene i de franske havnestrøk,
sanseløs av uro, sorg og savnet.
I et bakrom i en bar,
holdt han til jeg sa:
"Kan du svi vekk og erstatte dette navnet?"
Og skriv "Håp"
Bare "Håp"
"Håp"
Dypp din penn i smerte, og dypp din penn i blod.
Og brennmerk min hud med sjømannsordet.
Det er ikke kjærlighet,
for som alle sjømenn vet,
er hun en kald og troløs h***.
Men gi meg tre bokstaver som står i evighet,
gjør det pent og vis du kan ditt yrke.
Det er ikke "T-R-O",
den lå bak meg da jeg dro.
Jeg trenger ingen gud, kun egen styrke.
"Håp"
"Håp"
"Håp"
Nå står det over hjertet, med et anker til pynt,
tre blåsvarte gotiske bokstaver.
Den natten var min dåp,
og ordet mitt er "håp",
og min kirke var et bakrom i Le Havre.
Og jeg hvisker "Håp"
"Håp"
"Håp"
Vi seilte neste morgen, mot Spaniens kyst,
og det verket i tre-fire dager.
Men sårene har grodd, jeg hadde aldri trodd,
at hjertet kan leges med bokstaver.
Og med "Håp"
"Håp"
"Håp"
"Håp"
Bare "Håp"
"Håp"