Gjennom en ode og frysende natt søker to elskende sammen.
Større blir flammen når natten er bitterlig stor og forlatt.
Slik søker hjerte mot Norges hjerte, slike flammer i kulden
og stormen en brann: her er der to gjennom lyst eller smerte
- vi og vårt land!
Norge i våre hjerter!
Lev, o fedreland der!
Der skal du duve i omhet some blesten i sommerbøen!
Der skal du bruse i stolthet som arrete traer mot sjøenga som
en hymne om livet fra varden til siste skaer!
Stigerne går i gruben dypt i den sorte dag; som
spøkelseskrokus brenner i berget de glassblå lamper.
Men sjøfolk vandrer mot hjemmet nikker farvel til en damper
som bar, blant palmer og isberg; dem og det norske flagg!
Et under hender;
de blonde netter.
Fugleberg sover
i midnattssolen
Et lys som drømmer
i klippens skrenter,
til brått det brister
i tusen vinger!
La Norge fylle våre hjerte!
Hører du landets sang?
Lytt til en liten tone,
det er din egen klang!
[English translation:]
Norway
Through a desolate and freezing night two lovers seek together.
Greater grows the flame when the night is bitterly big and deserted.
In this way our heart seeks the heart of Norway,
Like flames in the cold and the storm a fire:
Here there are two through l*** or pain - we and our country
Norway in our hearts!
Live, oh fatherland!
There you shall rock in tenderness like the wind in the summer fields!
There you shall roar in pride like scarred trees towards
Ocean fields like a hymn of life from the varde [a sort of roadmark along mountain tops]
To the last rock [in the sea].
The ladders go deep in the mines of the black day;
Like ghost cocus burning in the mountain those glass blue lamps.
But seamen wander towards home,
Nodding farewell to a steamboat which carried,
Among palms and iceberg;
Them and the Norwegian flag!
A wonder happens;
The blonde nights
Bird mountains asleep
In the midnight sun
A light that that dreams
In the slopes of the cliff
Until suddenly it burst
In thousands of wings!
Let Norway fill our hearts!
Can you hear the song of the land?
Listen to a small tune,
It is your own sound!
Større blir flammen når natten er bitterlig stor og forlatt.
Slik søker hjerte mot Norges hjerte, slike flammer i kulden
og stormen en brann: her er der to gjennom lyst eller smerte
- vi og vårt land!
Norge i våre hjerter!
Lev, o fedreland der!
Der skal du duve i omhet some blesten i sommerbøen!
Der skal du bruse i stolthet som arrete traer mot sjøenga som
en hymne om livet fra varden til siste skaer!
Stigerne går i gruben dypt i den sorte dag; som
spøkelseskrokus brenner i berget de glassblå lamper.
Men sjøfolk vandrer mot hjemmet nikker farvel til en damper
som bar, blant palmer og isberg; dem og det norske flagg!
Et under hender;
de blonde netter.
Fugleberg sover
i midnattssolen
Et lys som drømmer
i klippens skrenter,
til brått det brister
i tusen vinger!
La Norge fylle våre hjerte!
Hører du landets sang?
Lytt til en liten tone,
det er din egen klang!
[English translation:]
Norway
Through a desolate and freezing night two lovers seek together.
Greater grows the flame when the night is bitterly big and deserted.
In this way our heart seeks the heart of Norway,
Like flames in the cold and the storm a fire:
Here there are two through l*** or pain - we and our country
Norway in our hearts!
Live, oh fatherland!
There you shall rock in tenderness like the wind in the summer fields!
There you shall roar in pride like scarred trees towards
Ocean fields like a hymn of life from the varde [a sort of roadmark along mountain tops]
To the last rock [in the sea].
The ladders go deep in the mines of the black day;
Like ghost cocus burning in the mountain those glass blue lamps.
But seamen wander towards home,
Nodding farewell to a steamboat which carried,
Among palms and iceberg;
Them and the Norwegian flag!
A wonder happens;
The blonde nights
Bird mountains asleep
In the midnight sun
A light that that dreams
In the slopes of the cliff
Until suddenly it burst
In thousands of wings!
Let Norway fill our hearts!
Can you hear the song of the land?
Listen to a small tune,
It is your own sound!